Fosens historie – regionhistorie for Fosen

Trenger vi regionhistorie, holder det ikke med bygdehistorie?

Vi trenger regionhistorie fordi mange temaer trenger en videre geografisk ramme enn en enkelt kommune for å kunne behandles skikkelig – eksempelvis arkeologi, samferdselshistorie, kulturhistorie. Bygdehistoria må suppler es med regionhistorie om det skal bli fullgod lokalhistorie.


Fosens historie – og Fosen historielag – dekker de 11 kystkommunene i Sør-Trøndelag. Dette området utgjorde i tidligere tider en enhet, Fosen len, seinere Fosen fogderi (og Fosen sorenskriveri og Fosen prosti). De 11 kommunene har en felles historie som Fosens historie vil fortelle. Fosen-kommunene forvalter også en felles kulturarv – kystkulturen i Sør-Trøndelag. Åfjordsbåten er et uttrykk for denne felleskulturen. Det var mye som bandt sammen, og det var mye kontakt innad i området. Navn som Rissværingskeila og Stadværingskeila i fiskeværet Kya på Frøya er ett av mange vitnemål om det.

Fosens historie bind 1


Første bind av Fosens historie forelå i 2005. Tidsspennet her var stort, fra istida til 1730. Boka var et solid arbeid, skrevet av forfattere valgt fra øverste hylle, og med Kol­bjørn Aune som redaktør. Boka mark­erte et tidsskille for lokalhistoria i Fosen.

Arkeologene Kristian Pettersen, Kari Støren Binns og Kalle Sogn­nes skrev om den for­historiske perioden, og histor­ikerne Audun Dyb­dahl, Eilert Bjørkvik og Svein Bertil Sæther skrev om mellom­alder og nytid fram til 1730.

Fosens historie bind 2

Bind 2 dekker perioden 1730–1860. Arbeidet kom i gang høsten 2015, med Per Christ­iansen og Svein Henrik Pedersen som for­fattere, begge velrennomerte forfattere med stor produksjon bak seg. Bindet omhandler det førindustrielle samfunnet og beskriver den demografiske ut­viklinga i de ulike delene av fogderiet, næringsutviklinga, makt og eiendom, kirke og kristenliv, innbefatta Hauge-bevegelsen, samfunnsstyringa, og utviklinga av det offentliges ansvar og oppgaver, som skole, omsorgsvesen og kommunikasjoner. Utviklinga av byggeskikken, herskapskulturen og samenes historie blir også beskrevet. Johan G Foss er redaktør for bindet.


Dette bildet fra Skage i Fillfjorden på Hitra viser flere hundre års bygningshistorie.
Oppe på bakken står gammelstua fra 1600–1700-tallet og nylåna fra 1800-tallet.

Nede ved sjøen ligger sjøhus av gammel type – naust med tømra gavler
og ei brygge med svalganger.

Kostnader og finansiering av Fosens historie bind 2

Prosjektet er kommet langt, forfatterne skal ferdigstille tekstene sine innen 1. mai 2018. Utgivelse vil skje i 2019. Men prosjektet er ikke fullfinansiert. Opprinnelig var det kostnads­rekna til 2,5 mill kr. Vi har nå barbert det til 2,05 mill kr. Lenger ned kan vi ikke gå, om vi skal gi ut et historieverk og ikke et kompendium. Fosen historielag bidrar med vel 1 mill.

Budsjett for bind 2

Kostnader
Lønn til forfatterne                           1.200.000
Tegner, grafiker                                     100.000
Redaktør                                                    50.000
Bilderettigheter                                        60.000
Trykking                                                   500.000
Markedsføring                                           30.000
Reserve                                                       110.000
2.050.000

Finansiering  
Fosen historielag                                   1.050.000
Kommunene – 12 kr pr innbygger        450.000
Fylkeskommunen                                      100.000
Fond og stiftelser                                       100.000
Private sponsorer                                       100.000
Salg av bøker, 1000 eks à 250 kr netto  250.000
2.050.000

Fosen historielag trenger støtte for å få gitt ut Fosens historie bind 2.

 

Litt mer om Fosens historie bind 2

Av Johan G Foss

Som redaktør av bindet har jeg lyst til å si litt om prosjektet, både om den historia som skal fortelles, og om hvordan vi har tenkt å fortelle den.

Her er mye interessant historie å fortelle! Perioden 1700–1860 er på mange måter en fryd for historikere å arbeide med. Det er en viss stabilitet og enkelhet over perioden, og den utgjør på en måte slutten på «gammeltida». Omkring 1860 skjer det mye nytt, samfunnet og livet omformes, og denne tida omtales gjerne denne tida som «hamskiftet».

Gammeltida – før hamskiftet. Det er altså tida før hamskiftet vi skal presentere her. Det er en inspirerende oppgave, fordi verden var så annleis, og fordi vi har så godt kildegrunnlag å arbeide ut fra. Forfatterne har gravd fram mye interessant stoff, og de oppdager stadig vekk hvor viktig det er å se lokalhistoria i et videre perspek­tiv enn en enkelt kommune.

Viktige nydannelser. Sjøl om det rådde en viss stabilitet, så skjedde det store og viktige nydannelser i perioden. Det var nå leilendingsvesenet ble avvikla og gårdbrukerne ble sjøl­eiere.  Røykstuene (ljorestuene) forsvant og peisen, murpipa og jernovnene tok over, og trønderlåna ble til. Det var også nå åfjordsbåten ble til. Det var nå folkekunsten hadde sin store blomstringstid. Og det var nå det gamle gårdsfellesskapet nådde toppen, med store, landsbyliknende fellestun på mange gårder. Det var nå skolen ble innført og folk ble leseføre. Det skapte et nytt grunnlag for opplysning – noe som bl.a bidro til å undergrave autoriteten til kongen og kirka. Hans Nilsen Hauge sprengte seg gjennom prestenes monopol på forkynnelse, og folkevalgte representanter sprengte eneveldet og innførte folkestyre – på riksplanet i 1814, på lokalplanet i 1837.


Hemne stod i ei særstilling i Fosen når det gjaldt folkekunst. Her en dekorasjon malt av Nils Olsen Brekken (1775–1864) fra Vinje.

Særtrekk ved Fosen. Vi er på jakt etter det som særmerka Fosen i forhold til omkring­liggende områder, og vi leiter etter «kultursoner» innen fogderiet. Dialektforskjellene i Fosen kan trulig fortelle noe både om forbindelser utad og kultursoner innad.

Ett viktig trekk er at Fosen var et utprega leilendingsområde. Bøndene eide ikke gårdene de dreiv. Deler av fogderiet hadde derimot stor tetthet av herskapsgårder – adelige setegårder, godseier-, borger- og embetsmannsgårder. Fosen var dermed et kontrastenes rike, i spennet mellom husmann, leilending, godseier og embetsmann.


Storfosna var en av de adelige setegårdene i Fosen. Her lå også det gamle administrasjonssenteret som har gitt navn til lenet og fogderiet: Fosen. Tegning av Gerhard Schøning, 1774.

Fellestun og gårdsfellesskap. Ett av fenomena som vi vil se nærmere på, er fellestuna og gårdsfellesskapet som fantes på mange gårder. Grande på Ørlandet hadde det største fellestunet, med over 50 hus i 1796. Hvordan var det å leve i et sånt tett samfunn? Gårdsfellesskapet og fellestuna var et «sjølgrodd sosialt  eksperiment» som nådde sitt maksi­mum i vår periode. Vi vil se nærmere på dette eksperimentets vekst og fall. Sluttstreken ble satt med utskiftningene fra 1860 og utover.


Kart over fellestunet på Grande på Ørlandet i 1796. Her hadde 16–18 gårdbrukere husa sine samla i ei tett klynge.

 


Fellestunet på Flatval på Frøya ca 1900. Her hadde seks gårdsbruk husa samla i ei klynge.

Hvordan lage god regionhistorie?

Vi ønsker å beskrive forholda og utviklinga på en korrekt, god og oversiktlig måte, og på en måte som viser hvordan folk hadde det. Vi har et ønske om å komme menneskene tett inn på livet, og vi ønsker å gi leserne opplever. Vi vil også at historia skal gjøres forståelig. Vi vil prøve å forklare hvorfor forholda var som de var, og hva som dreiv fram endringene. Framstillinga skal gi innsikt og aha-opplevelser.

I tillegg vil vi at boka skal være oversiktlig, ha god struktur og være lett å bruke også som oppslagsverk. Fosens historie skal være til å få kunnskap og forstand av, til å få opplev­elser av, og til å ha nytte av.

Bygdehistorie og regionhistorie. Det er forskjell på disse to formene for lokalhistorie. Regionhistoria er mer sammenfattende, den gjengir ikke datagrunnlaget så detaljert som bygdehistoria. Overflod av detaljopplysninger i regionhistoria kan gjøre det vanskelig å få oversikt og følge trådene i framstillinga.

Dette er den ene fella regionhistoria kan gå i, detaljfella. Det interessante drukner i detaljer. Ei anna felle er abstraksjonsfella. Sammenfatninger, utviklingstrekk og årsaks­forklaringer kan gjøre at vi mister menneskene av syne. Begge disse fellene vil vi prøve å styre unna.


Åfjordsbåten var en av nyskapningene i vår periode. Ifølge Jon Bojer Godal avløste den nordmørsbåten i siste halvdel av 1700-tallet.