Hva er egentlig ‘Fosen’?

Fosen var navnet på et fogderi, og før ca. 1650 navnet på et len. Fosen len og fogderi omfatta alle bygdene i ytre delen av Sør-Trøndelag, på begge sider av Trondheimsfjorden, fra Stadsbygda og Lensvika og utover, inklusive øyene utafor, Hitra og Frøya. Området utgjorde også Fosen sorenskriveri og Fosen prosti.

Fosen len fikk navn etter øya Fosna (Storfosna) der lensherren hadde administrasjonssetet.

 I mellomalderen utgjorde Fosen len den nordre halvdelen av Nordmørafylket. Fosen hørte altså ikke til det opprinnelige Trøndelag. Fosningene var nordmøringer, ikke trøndere. Dette er nyttig kunnskap å ha med seg når en arbeider med de lange linjene i regionens kulturhistorie. Det er også interessant å merke seg at fosenmålet har hatt større innvirkning på trondheimsmålet enn bygdemåla omkring byen.

I dag er navnet Fosen mest brukt om Fosenhalvøya, men vi bruker også navna Sør-Fosen og Nord-Fosen. Bygdene sør for og utafor fjorden omtaler vi som Sør-Fosen, og den sørtrønderske delen av Fosenhalvøya som Nord-Fosen.

Fosna og Fosen finnes ellers som navn flere steder i landet. En «konkurrent» til vårt Fosna lå på Nordmøre. Begge stedene var kjent som gode havner, som også navnet tilsier. For å skille de to Fosn’ene fra hverandre, ble den ene kalt Storfosna og den andre Litlfosna. Den siste ble etter hvert til byen Kristiansund og vokste den andre, Stprfosna, hodet.

Fosen fogderi eksisterte fram til 1894, da fogderia ble avvikla. Men området fortsatte som sokenskriveri og prosti.

Gamle Fosen sorenskriveri eksisterte fram til 1917, da sorenskriveriet ble delt i to, Fosen sorenskriveri (Fosenhalvøya) og Hitra sorenskriveri (Sør-Fosen). I 1959 ble Hitra sorenskriveri avvikla. Fastlandsdelen gikk da til Orkdal sorenskriveri og øyene, Hitra og Frøya, gikk til Fosen sorenskriveri.

Gamle Fosen prosti bestod fram til 1999, da den søre delen ble innlemma i Orkdal prosti.

 

Fosen-kart
Kart over Fosen, med dagens 11 kommuner, som i eldre tid utgjorde ett fogderi og ett sorenskriveri.