Skolehager

På 1950-tallet husker jeg at vi hadde skolehage ved Råk skole i Stjørna. En parsell nedenfor skolen var delt opp med et visst areal for hver elev. Vi fikk utlevert forskjellige frøsorter som reddik, mainepe og gulrot, kanskje også salat. Noen hadde visst også et felt heime. Ved Uddu skole i Rissa var det slik, og i Hemne fikk elevene utlevert frø. Så kom læreren på inspeksjon. Jeg tror også at vi fikk diplom og at det var høsttakkefest der avlingen ble presentert. Er dette kjent fra andre bygder i Fosen?

Send noen ord til Fosen historielag.

Eilert Bjørkvik

Bli medlem og få årboka for 2022 gratis

Ved å tegne medlemskap i Fosen historielag fra 2023 får du årboka for 2022 gratis. Medlemskontingenten er 300 kroner året, og den inkluderer Årbok for Fosen og de eksemplar av meldingsbladet Nytt om Gammelt som utgis i løpet av året. Send epost til eilerbj@online.no eller sms til 948 71 232.

 

Noen stikkord om årets innhold:

Fotograf og ingeniør Lorentz Hovde, Presten Holger Lauritzsøn i Åfjord, Nordbotn kirke, Guru Kunna, Solur på Storfosna, Karoline Olden, En trist historie fra Vennastranda, Dolm kirke, Kanaler i Ørland, Frikyrkjer i Fosen, Lensmann Bent Nøst (1758-1824), Den gamle dama på Uttian og den unge brura på Holla, Rissaraset, Kjølsø Værk, Oppvekst på Ørland prestegård.

Sikre deg Fosen historielags utgivelser!

Vi vil redusere boklageret og har noen enestående tilbud:

● Ca 5 kilo årbøker for 200 kroner fritt tilsendt! Oppgi hvilke årganger du ønsker.

● Fosens historie bind 1 for 200 kroner fritt tilsendt.

● Fosentonar + Seks år og småbåtfisker + I utkanten + Reins kloster for 200 kroner fritt tilsendt.

● Doktorbåten for 200 kroner fritt tilsendt.

Grasrotandel, skattefrie gaver – og skattejakt!

Fosen historielag trenger penger for å få i land prosjektet Fosens historie 2. Her er tre måter du kan bidra på.

GRASROTANDELEN
Et tjuetalls spillere støtter nå Fosen historielag med sin grasrotandel. Vi minner om at det er gratis å støtte Fosen historielag ved å bli grasrotgiver. 7 % av innsatsen ved tipping, Extra og Lotto går til laget uten at det koster giveren ei krone.  Det eneste som må gjøres, er på oppgi historielagets organisasjonsnummer 980104206. Noter deg nummeret.

SKATTEFRI GAVE 
Du kan få fratrekk i skatten når du gir penger til Fosen historielag. Gaven må være minst 500 kroner, og du må oppgi personnummeret ditt til kasserer Eilert Bjørkvik (eilerbj@online.no, tlf 948 71 232). Laget vil sende melding om gaven til Skatteetaten. Gi din skjerv til Fosen historielags bankkonto 4290 05 02758 og hjelp oss å dra Fosens historie i land!

GÅ PÅ SKATTEJAKT!
Historielagets bøker er en overveldende skattkiste for alle med litt historisk interessert. Se igjennom lista over publikasjoner og innholdsfortegnelsene til årbøkene. Er du interessert i historia til lokalsamfunnet ditt, vil du garantert finne skatter som du ikke ante eksisterte! Da sender du e-post eller sms til Eilert Bjørkvik (eilerbj@online.no, tlf. 948 71 232), og så får du de dyrebare skattene tilsendt for en meget rimelig penge – og historielaget får penger som vi pløyer inn i Fosens historie 2.

Audun Dybdahls bok Med øks og sag

Audun Dybdahl kom på nyåret 2021 med boka Med øks og sag. Tømrernes og snekkernes redskaper fra vikingtid til 1900-tallet. Den forrige boka hans i samme «serie» fra Museumsforlaget, Med angel og not, om fiskeredskaper fra steinalderen til motoralderen, kom i 2018.

Les vår anmeldelse av Med øks og sag.

 

Årbok for Fosen 2020 og nytt meldingsblad er kommet

Ny god årbok og nytt og godt Nytt om Gammelt er nå sendt ut til medlemmene våre. Vi vet at både årbok og meldingsblad blir godt mottatt. Heller ikke i år vil leserne bli skuffet. Noen venter med å utløse lesegleden med årboka til julehøgtida, men Nytt om Gammelt slukes tvert.

Takk til redaktørene og til alle bidragsyterne som gir oss disse gledene!

Se innholdet i Årbok 2020 og en digital utgave av Nytt om Gammelt.

Men det er jo mange historieinteresserte fosninger – sørfosninger og øyværinger inkludert – som ennå ikke er medlemmer i Fosen historielag. Hvordan kan de få del i gledene?

De kan kjøpe årboka. Hør på bokhandelen eller ta kontakt med Eilert Bjørkvik.

Eilert har et godt tilbud: Er du ikke medlem, kan du få Årbok 2020 som velkomstgave om du tegner medlemskap for neste år, 2021. Medlemskapet koster 300 kroner året, og det inkluderer årboka og minst to utgaver av Nytt om Gammelt. Send bestilling til eilerbj@online.no eller sms til 948 71 232.

Har du hørt om Historisk befolkningsregister?

Dette er en stor og stadig voksende samling med kildeopplysninger som du kan få mye nytte og glede av. Historisk befolkningsregister er et prosjekt for registrering og sammenknytning av personopplysninger fra forskjellige kilder, med det mål å lage en inngang til Norges befolkning i tidligere tid. I første omgang prioriteres perioden fra folketellinga 1801 fram til folketellinga 1910 som foreløpig er den siste åpne folketellinga.

Vi kan søke i registeret etter opplysninger om personer, men vi kan også bidra til oppbygging av registeret ved å legge inn opplysninger og ikke minst ved å kople sammen opplysninger fra ulike kilder.

Historisk befolkningsregister inviterer til stor dugnad! Les mer.

Namn og nemningsfordommar på sjøen i gammal tid

Når ein var på sjøen, var ein meir i maktenes vald enn når ein var på landjorda. Men ein hjelpte seg med erfaring og kjennskap, og ein hadde mange hjelperåder. Om ein mangla fyr og lykter i leia, så var det mange namn som gav signal. Oksen og Galten, Biskopen og Presten varsla dei sjøfarande om fare. Ein hadde også råd for å blidgjera maktene. Til det hadde ein eit eige sett av ord og nemningar, eit eige «sjøspråk», som ungane måtte lære seg. Les meir.

Falsk nyheit: «Spanskesjuka er den største katastrofen som har ramma menneskeslekta»

Dei siste åra har vi fått høre at spanskesjuka, ein aggressiv influensa som herja verda i åra 1918–20, er den verste ulykka som har ramma menneska.
Det stemmer ikkje. Sjå her.

Hvor kom fosningene fra – og hvor ble det av dem?

I Fosens historie 2 prøver vi også å få oversikt over flyttinga til fosningene, både flyttinga til Fosen, internt i Fosen og utflyttinga fra Fosen. Folketellinga 1865 er den første tellinga som oppgir fødested i tillegg til bosted, og som dermed gir mulighet for å studere flyttinga i de foregående tiåra nokså inngående.

Les om hvor fosningene kom fra – og hvor ble det av dem!

Se hva sjølegd-rullene fra 1804 forteller om tilflyttinga til Fosen på den tida.

Da landskyld vart betalt med levande kyr

Hos store godseigarar var innkreving av landskyld frå leiglendingane ein omfattande affære. Nonneklosteret på Rein i Rissa åtte på reformasjonstida eit par hundre gardar og gardparter, spreidd over eit område frå Romsdalen til Namdalen. Korleis skulle dei stakkars nonnene få tak i denne landskylda? Det gjorde ikkje saka enklare at leiglendingane kom med mange slags varer som betaling, til og med levande krøtter! Les meir.

Audun Dybdahl med ny bok: «Med angel og not»

Bokmelding. Audun Dybdahl gav i 2018 ut ei bok med eit vektig bidrag til historia til midtnorsk kystkultur, nemleg om utviklinga av fiskereiskapar frå steinalderen og fram til motoralderen (omkring 1900) – eit svært tema og ein svært lang periode med mange fangstmåtar og reiskapstypar som det kan vera vanskeleg å ha oversikt over. Her får vi god hjelp. Les meir om Med angel og not.

Kvar kom fosningane ifrå?

Nei, vi tenkjer ikkje på ur-fosningane. Vi tenkjer på dei som kom flyttande hit seinare. Kvar kom dei ifrå? Ei viktig kjelde her er sjølegdrullen frå 1804, som Sverre Utseth gjengav i Årbok for Fosen 1967 og 1968. Sjølegdrullar var fortegnelser over mannskapa som var innrullerte til sjøforsvaret. Utseth gjengav sjølegdrullen fordi den oppgir fødestaden til dei innrullerte. Dermed gir den oss interessante opplysningar om tilflyttinga til Fosen i dei føregåande åra (siste tiåra av 1700-talet). Her ser vi m.a. at Trondheim var største fråflyttingskommune til Fosen! Les meir!

Da fosningane var møringar

Fosningane var ikkje trønderar i mellomalderen, dei var møringar. Møre bestod av tre fylke: Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Fosningane hørte til Nordmøre.

Trønderane heldt til inne i Trondheimsfjorden, frå Orkdalen til Sparbu. Dette var þróndheimr, Trondheimen. Her organiserte dei seg i 8 fylke, og her etablerte dei ein gong i yngre jarnalder eit felles lovområde som dei kalla þrœndalǫg, Trøndelag.

Les om kva områdenamna kan fortelje om opphavet til Trøndelag og Møre.

Gårdmenn og husmenn under Storfosna adelige setegård

Fosen historielag hadde en vellykka historiedag på Storfosna 29. september, med 60  frammøtte i skolen (grendahuset). Temaet var de gamle husmannsplassene på øya. Mange av dem var anlagt av godseier Fredrik Nannestad i tida 1794–1828. Hensikten var å skaffe arbeidskraft til godset. Tidligere var det leilendingene på de mange gårdene som lå under godset, som skaffa arbeidskraft. Men nå måtte gårdene selges unna for å frigjøre kapital.

Les mer overgangen fra leilendingsvesen til husmannsvesen på Storfosna.

Fosen – en adelsbastion nesten uten sjøleiende bønder

Det er to påfallende trekk ved Fosen når det gjelder eiendomsforholda på 1500- og 1600-tallet. Det ene er at adelen gjorde seg så sterkt gjeldende, og det andre er at det nesten ikke fantes sjøleiende bønder. I 1661 hadde Fosen 91,7 % av alt adelsgods i Trøndelag, samtidig som bare 0,8 % av jorda i Fosen var på bøndenes hender. Nesten alle bøndene i Fosen var leilendinger.

Det er nærliggende å tenke at disse forholda hang sammen. Det gjorde de ikke. De hadde hvert sitt opphav.

Les mer om dette.

Aldersfordelinga i Fosen i vår tid og for 200 år sia

I arbeidet med «Fosens historie 2» ser vi også på alderssammensetningen av befolkningen.

I vår tid kan alderssammensetningen illustreres med dette diagrammet, basert på 15-årsgrupper opp til 60 år:

Hvordan så alderssammensetningen i Fosen ut for 200 år sia?

Museer, museumslag, historielag og kulturvernlag i Fosen

Det er stor aktivitet innen lokalhistorie-, museums- og kulturvernarbeidet i Fosen. Vi har satt opp en fortegnelse (tabell) over de institusjonene og laga vi kjenner til. Det kan være greit å vite om hverandre når vi arbeider i samme gata. Fortegnelsen omfatter disse laga:
Bjørnør historielag, Osen heimbygdslag, Osen bygdatun, Roan bygdetun, Åfjord historielag, Bjugn bygdatunlag, Yrjar heimbygdslag, Uthaugsgården, Rissa bygdemuseum, Stjørna heimbygdslag, Museumslaget Staværingen, Agdenes historielag, Frostad bygdetun (Lensvik), Hemne historielag, Hemne bygdemuseum, Hitra historielag, Frøya historielag, Frøya bygdemuseum, Trøndelags kysthistoriske museum (Mausund), Fosen historielag, Åfjordsbåten Kystlag, Kjeungen Kystlag, Nattseilerne (Hitra), Kystlaget Trondhjem, Halten Slitarlag, Nothoinnan (Vallersund), - og ikke å forglømme fylkesmusea: Kystens Arv på Stadsbygda og Kystmuseet på Hitra.
Se oversikten.

Fosen historielag på Facebook.

Lagets Facebook-side adminitreres av Ernst Øyangen. Nyheter om laget kommer det mer av der enn på lagets nettside (der du er nå).

Gå til Facebook-sida.