Stort årsmøte i Hemne

Årsmøtet i Fosen historielag 2019 på Grønset gård ved Vinjefjorden i Hemne ble et av de største i lagets historie hva antallet deltakere angår. Årsmøtemiddag ble servert til 73 personer. Årsmøtene i Fosen historielag bruker å være både trivelige og givende, og dette årsmøtet var ikke noe unntak i så måte. Les mer.

Forfatterne av Fosens historie bind 2, Svein Henrik Pedersen og Per Christiansen.

Vi forteller historia om Fosen

Fosen historielag utarbeider nå regionhistorie for Fosen, et tre-binds verk, der første bind kom i 2005 og andre bind skal foreligge i 2020. Det er samfunns- og kulturhistorie som her fortelles.

Regionhistoria, Fosens historie, skal danne et faglig solid rammeverk for bygdehistoria.

Å utarbeide en solid samfunnshistorie for én kommune vil koste kommunen 20–30 ganger mer enn det vi ber om, og resultatet vil ikke bli det samme, fordi de fleste tema trenger et videre område enn en kommune for å kunne behandles skikkelig.

Det gjelder f.eks religiøse og politiske bevegelser (eksempelvis haugianismen), militærvesenet (med sjølegder og landlegder, varslingssystem osv), utviklinga av kommunikasjonene (nettverket av skysstasjoner, hvordan posten kom fram, utbygginga av vegnettet, dampskipsrutene fra 1838 og utover osv), og utviklinga av helsevesenet – for å nevne noe. Helsevesenet i vårt område begynte med et hospital i 1705, en lege i 1806 og ei jordmor for hele Fosen i 1826.

Våre forfattere inngår i et fagmiljø med jevnlige  møter og drøftinger.

Les mer om dette spennende prosjektet!

Økonomisk status for prosjektet pr 31.1. 2019.

Grasrotandel, skattefrie gaver – og skattejakt!

Fosen historielag trenger penger for å få i land prosjektet Fosens historie 2. Her er tre måter du kan støtte oss på.

GRASROTANDELEN
17 spillere støtter nå Fosen historielag med sin grasrotandel, pr 8.8.2018. Hittil i 2018 har disse tipperne gitt laget 9.284 i inntekt. Hjertelig takk til giverne!
Vi minner om at det er gratis å støtte Fosen historielag ved å bli grasrotgiver. 7 % av innsatsen ved tipping, Extra og Lotto går til laget uten at det koster giveren ei krone.  Det eneste som må gjøres, er på oppgi historielagets organisasjonsnummer 980104206.

SKATTEFRI GAVE 
Du kan få fratrekk i skatten når du gir penger til Fosen historielag. Gaven må være minst 500 kroner, og du må oppgi personnummeret ditt til kasserer Eilert Bjørkvik (eilerbj[AT]online.no, tlf 948 71 232). Laget vil sende melding om gaven til Skatteetaten.
Gi din skjerv til Fosen historielags bankkonto 4290 05 02758 og hjelp oss å dra Fosens historie i land!

GÅ PÅ SKATTEJAKT!
Historielagets bøker er en overveldende skattkiste. Se igjennom lista over publikasjoner og innholdsfortegnelsene til årbøkene.
Er du interessert i historia til lokalsamfunnet ditt, vil du garantert finne skatter som du ikke ante eksisterte! Da sender du e-post eller sms til Eilert Bjørkvik (eilerbj[AT]online.no, tlf. 948 71 232), og så får du de dyrebare skattene tilsendt for en meget rimelig penge – og historielaget får penger som vi pløyer inn i Fosens historie 2.

Namn og nemningsfordommar på sjøen i gammal tid

Når ein var på sjøen, var ein meir i maktenes vald enn når ein var på landjorda. Men ein hjelpte seg med erfaring og kjennskap, og ein hadde mange hjelperåder. Om ein mangla fyr og lykter i leia, så var det mange namn som gav signal. Oksen og Galten, Biskopen og Presten varsla dei sjøfarande om fare. Ein hadde også råd for å blidgjera maktene. Til det hadde ein eit eige sett av ord og nemningar, eit eige «sjøspråk», som ungane måtte lære seg. Les meir.

Falsk nyheit: «Spanskesjuka er den største katastrofen som har ramma menneskeslekta»

Dei siste åra har vi fått høre at spanskesjuka, ein aggressiv influensa som herja verda i åra 1918–20, er den verste ulykka som har ramma menneska.
Det stemmer ikkje. Sjå her.

Hvor kom fosningene fra – og hvor ble det av dem?

I Fosens historie 2 prøver vi også å få oversikt over flyttinga til fosningene, både flyttinga til Fosen, internt i Fosen og utflyttinga fra Fosen. Folketellinga 1865 er den første tellinga som oppgir fødested i tillegg til bosted, og som dermed gir mulighet for å studere flyttinga i de foregående tiåra nokså inngående.

Les om hvor fosningene kom fra – og hvor ble det av dem!

Se hva sjølegd-rullene fra 1804 forteller om tilflyttinga til Fosen på den tida.

Da landskyld vart betalt med levande kyr

Hos store godseigarar var innkreving av landskyld frå leiglendingane ein omfattande affære. Nonneklosteret på Rein i Rissa åtte på reformasjonstida eit par hundre gardar og gardparter, spreidd over eit område frå Romsdalen til Namdalen. Korleis skulle dei stakkars nonnene få tak i denne landskylda? Det gjorde ikkje saka enklare at leiglendingane kom med mange slags varer som betaling, til og med levande krøtter! Les meir.

Audun Dybdahl med ny bok: «Med angel og not»

Bokmelding. Audun Dybdahl har i haust komme med ei ny bok, denne gongen med eit vektig bidrag til historia til midtnorsk kystkultur, nemleg om utviklinga av fiskereiskapar frå steinalderen og fram til motoralderen (omkring 1900) – eit svært tema og ein svært lang periode med mange fangstmåtar og reiskapstypar som det kan vera vanskeleg å ha oversikt over. Her får vi god hjelp. Dette er den foreløpig siste av ei lang rekke bøker innan historie, kulturhistorie og arkeologi som professor emeritus Audun Dybdahl har skrive. Les meir om Med angel og not.

Kvar kom fosningane ifrå?

Nei, vi tenkjer ikkje på ur-fosningane. Vi tenkjer på dei som kom flyttande hit seinare. Kvar kom dei ifrå? Ei viktig kjelde her er sjølegdrullen frå 1804, som Sverre Utseth gjengav i Årbok for Fosen 1967 og 1968. Sjølegdrullar var fortegnelser over mannskapa som var innrullerte til sjøforsvaret. Utseth gjengav sjølegdrullen fordi den oppgir fødestaden til dei innrullerte. Dermed gir den oss interessante opplysningar om tilflyttinga til Fosen i dei føregåande åra (siste tiåra av 1700-talet). Her ser vi m.a. at Trondheim var største fråflyttingskommune til Fosen! Les meir!

Da fosningane var møringar

Fosningane var ikkje trønderar i mellomalderen, dei var møringar. Møre bestod av tre fylke: Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. Fosningane hørte til Nordmøre.

Trønderane heldt til inne i Trondheimsfjorden, frå Orkdalen til Sparbu. Dette var þróndheimr, Trondheimen. Her organiserte dei seg i 8 fylke, og her etablerte dei ein gong i yngre jarnalder eit felles lovområde som dei kalla þrœndalǫg, Trøndelag.

Les om kva områdenamna kan fortelje om opphavet til Trøndelag og Møre.

Gårdmenn og husmenn under Storfosna adelige setegård

Fosen historielag hadde en vellykka historiedag på Storfosna 29. september, med 60  frammøtte i skolen (grendahuset). Temaet var de gamle husmannsplassene på øya. Mange av dem var anlagt av godseier Fredrik Nannestad i tida 1794–1828. Hensikten var å skaffe arbeidskraft til godset. Tidligere var det leilendingene på de mange gårdene som lå under godset, som skaffa arbeidskraft. Men nå måtte gårdene selges unna for å frigjøre kapital.

Les mer overgangen fra leilendingsvesen til husmannsvesen på Storfosna.

Nye koster i styret

På årsmøtet i Harbak i Stokksund 9. juni kom det inn to nye styremedlemmer, og en varamedlem rykka opp i styret.

De nye styremedlemmene var
Rigmor Aastum fra Snillfjord
Kristin Svendsen fra Hitra.
Den som rykka opp, var
Bernt Jørgen Stranden fra Bjugn.

Ellers fortsetter Johan G Foss, Frøya, som leder,
Helge Bueng, Åfjord, som sekretær og redaktør av Nytt om Gammelt,
Eilert Bjørkvik, Indre Fosen, som kasserer og fast møtende vara.

De øvrige varamedlemmene er
Ernst Robert Øyangen, Trondheim, og
Johan Mjønes, Snillfjord.

Se flere opplysninger om styret.

Folketallsutviklinga i Fosen, Nordmøre og Namdalen

Nytt fra arbeidet med Fosen-historia

Både Nordmøre og Namdal hadde gamle marknadsplasser (Sunndalsøra på Nordmøre og Nærøya og Overhalla i Namdal), og i begge disse fogderia vokste det også fram en by. Kristiansund ble kjøpstad alt i 1742, Namsos ble ladested i 1845.

Fosen hadde verken marknadsplass, bydannelse eller sentrum. Sett på denne bakgrunnen er folketallsutviklinga i Fosen overraskende.

At Nordmøre (med Kristiansund) drar ifra Fosen og Namdalen på 1700-tallet, er ikke oppsiktsvekkende. Overraskinga kommer etter 1800 – ikke at folketallet i Namdalen (med Namsos) skyter fart, men at Fosen kjører forbi begge to og går til topps.

Hva var det som skjedde? Hva var det som gjorde at «rurale» Fosen ikke bare hanka inn forspranget til Nordmøre, men sågar gikk forbi?

Vi holder tann for tunge. Svaret kommer i Fosens historie, bind 2!

Fosen – en adelsbastion nesten uten sjøleiende bønder

Det er to påfallende trekk ved Fosen når det gjelder eiendomsforholda på 1500- og 1600-tallet. Det ene er at adelen gjorde seg så sterkt gjeldende, og det andre er at det nesten ikke fantes sjøleiende bønder. I 1661 hadde Fosen 91,7 % av alt adelsgods i Trøndelag, samtidig som bare 0,8 % av jorda i Fosen var på bøndenes hender. Nesten alle bøndene i Fosen var leilendinger.

Det er nærliggende å tenke at disse forholda hang sammen. Det gjorde de ikke. De hadde hvert sitt opphav.

Les mer om dette.

Aldersfordelinga i Fosen i vår tid og for 200 år sia

I arbeidet med «Fosens historie 2» ser vi også på alderssammensetningen av befolkningen.

I vår tid kan alderssammensetningen illustreres med dette diagrammet, basert på 15-årsgrupper opp til 60 år:

Hvordan så alderssammensetningen i Fosen ut for 200 år sia?

Museer, museumslag, historielag og kulturvernlag i Fosen

Det er stor aktivitet innen lokalhistorie-, museums- og kulturvernarbeidet i Fosen. Vi har satt opp en fortegnelse (tabell) over de institusjonene og laga vi kjenner til. Det kan være greit å vite om hverandre når vi arbeider i samme gata. Fortegnelsen omfatter disse laga:
Bjørnør historielag, Osen heimbygdslag, Osen bygdatun, Roan bygdetun, Åfjord historielag, Bjugn bygdatunlag, Yrjar heimbygdslag, Uthaugsgården, Rissa bygdemuseum, Stjørna heimbygdslag, Museumslaget Staværingen, Agdenes historielag, Frostad bygdetun (Lensvik), Hemne historielag, Hemne bygdemuseum, Hitra historielag, Frøya historielag, Frøya bygdemuseum, Trøndelags kysthistoriske museum (Mausund), Fosen historielag, Åfjordsbåten Kystlag, Kjeungen Kystlag, Nattseilerne (Hitra), Kystlaget Trondhjem, Halten Slitarlag, Nothoinnan (Vallersund), - og ikke å forglømme fylkesmusea: Kystens Arv på Stadsbygda og Kystmuseet på Hitra.
Se oversikten.

Nytt om logoen vår

FH-logo_brun_litenLogoen vår er henta fra en bergtegning ved Gjøljavatnet i Bjugn. Professor Kalle Sognnes ved NTNU har kommet med ny tolkning av figuren.

Fosen historielag på Facebook.

Lagets Facebook-side adminitreres av Ernst Øyangen. Nyheter om laget kommer det mer av der enn på lagets nettside (der du er nå).

Gå til Facebook-sida.