Johan G Foss

Årsmøtet 2020, utsatt på grunn av koronaen, ble holdt i Vik/Bessaker grendahus i tidligere Roan kommune lørdag 12. september.

41 medlemmer hadde tatt turen til årsmøtet på Bessaker. Her er det kanskje årsmeldinga som blir gjennomgått. Foto: Fridtjof Simonsen.

Leder Johan G Foss ble gjenvalgt på årsmøtet, og det kom inn to nye medlemmer i styret: Bente Heggvik fra Hitra/Trondheim og John Ola Selbekk fra Lensvik (styremedlemmene Rigmor Aastum og Kristin Svendsen hadde takka nei til gjenvalg).

Vara-lista består nå av Eilert Bjørkvik, Johan Mjønes og Ernst Øyangen.

Fullt referat fra årsmøtet finner du i Nytt om Gammelt nr 3/2020.

Styrebordet med sekretær Helge Bueng, kasserer Eilert Bjørkvik, som her gjennomgår regnskapet, leder Johan G Foss og styremedlem Bernt Jørgen Stranden.

Etter sjølve årsmøtet presenterte Johan G Foss godbiter fra Fosens historie, og Helge Bueng fortalte om folk, bygder og heldelser i Roan.

De frammøtte gav uttrykk for at dette var et godt og trivelig årsmøte, med gode drøftinger, gode foredrag, god tid til å prate sammen – og god mat, servert av Rorbu-kroa.

Årsmøtemiddagen falt i smak. I forgrunnen Eilert og Astrid Marit Bjørkvik og Svein Henrik Pedersen.

Etter årsmøtet var det lagt opp til en utflukt opp til vindparken på Bessakerfjellet, der grunneier og nabo Thore Erling Pettersen orienterte. Mange av årsmøtedeltakerne benyttet anledningen til å oppleve en stor vindpark på nært hold.

Av John Ola Selbekk

Ingdalen er ei grend beliggende sørøst i nå gamle Agdenes kommune, og har om lag 115 innbyggere. Ingdalen var en del av Stadsbygd kommune inntil 1964, men ble da slått sammen med Lensvik kommune og deler av Agdenes kommune til den gang nye Agdenes kommune.

Forsamlingshuset der årsmøtet skal holdes, ligger ved Ingdalselva, med fossen like ovenfor. Foto John Ola Selbekk.

Elva og fossen har en sentral plass i Ingdalens historie. Industriell aktivitet i området kan spores flere hundre år tilbake i tid. Det startet med sagbruksvirksomhet først på 1600-tallet. Senere i samme århundre skal det ha vært et møllested ved fossen. Mølledrift kom for alvor i gang fra midten av 1800-tallet og varte helt til nyere tid. Også fiskebein ble malt til mjøl. Videre var et vadmelsstamperi i drift en periode, Nedre Indahl Stampemølle. Så, i 1928, kom elektrisiteten til grenda. Ingdal kraftverk ble bygget ved fossen, og elektrisitet erstattet etter hvert vanndrift av sagbruk og møller, og ikke minst, – lysnettet ble bygget ut til å omfatte hele grenda.

Kraftstasjonen ved Ingdalsfossen som leverte strøm til grenda fra 1928.

Selv om Ingdalens store og frodige skoger var en kjent og attraktiv ressurs allerede i vikingetida, var det først på 16-hundretallet, når saga ble tatt i bruk til foredling av tømmer, at skogsvirke ble en viktig handelsvare. Ressurssterke byborgere kom inn som eiere og skummet fløten av skogsrikdommen.

Wilhelm A. Thams overtok, gjennom en leiekontrakt, det lille industriområdet ved Ingdalsfossen i 1860. Etter 6–7 års vellykket drift flyttet Thams til Orkanger og bygde opp Strandheim Brug. Driften av anleggene i og ved Ingdalselva ble etter hvert tilbakeført til de lokale eierne. Thams hadde fremdeles uthogstkontrakter, og tømmeret ble fløtet ut i fjorden og til Orkanger for foredling til trevirke for bruk i Thams sin satsing på husproduksjon. Det kan med en viss rett hevdes at Thamsdynastiets vugge står i Ingdalen.

Ingdalselva er et vassdrag på 12 kilometer, men var i utgangspunktet lakseførende kun et par hundre meter opp til fossen. Etter mange års arbeid med undersøkelser, fanging og utsetting av fisk, ble det i 2007 åpnet laksetrapp i Ingdalsfossen. Dette åpnet for at elva kunne bli en ny og spennende smålakselv.

For øvrig har fiske etter laks vært en svært viktig attåtnæring i Indalen. Flere laksevorper var i drift. Den første kilnota (enkeltnot) ble tatt i bruk omkring 1870, dobbeltnøter ble mer og mer vanlig etter siste verdenskrig. Vorpefiske, som krever vakttjeneste, ble etter hvert faset ut.

Området ved Ingdalsfossen har tilrettelagte kulturminner fra en svunnen tid med småindustri. I de senere år er fossen blitt en spennende kulturarena. Kibnebfestivalens «Fossajazz», med landskjente musikere, har samlet opptil 1.200 tilhørere. Den gamle kraftstasjonen har blitt brukt som utstillingssted for billedkunst.

Fra Fossajazz i 2012. Litt til venstre for midten i bildet skimtes laksetrappa.

Ingdalen hadde både rutebåtanløp, skole og lokalbutikk, men har forlengst mistet alt dette. Men grendas storstue, kirka, står støtt, sentralt plassert i bygda, godt synlig for kjørende langs fylkesvei 710. Ingdalen har hatt egen gravplass siden 1895, og etter lang planlegging og stor storstilt innsats ble kirka innviet og tatt i bruk i 1960. Imidlertid manglet kirka et orgel, men endelig, i 2006, kunne orgelmusikk fylle kirkerommet. Et gammelt pipeorgel fra orgelbanken på Austrått (Ørlandet) var tilgjengelig. Etter restaurering og installering var orgelet klar til bruk.

Skogsdrifttradisjonen lever videre i Ingdalen, om enn i mindre målestokk enn tidligere. Ved utløpet av elva, på et lite industriområde ved sjøkanten, er det helårlig sagbruksvirksomhet med foredling av tømmer. Også et av de gamle sagbrukene står her, og er fremdeles i bruk.

Redaktører: Per Ole Sollie og Svein Henrik Pedersen

En inngang til Norges befolkning i tidligere tid

Av Per Ole Sollie

Historisk befolkningsregister er et prosjekt for registrering og sammenkopling av personopplysninger fra forskjellige kilder. Målet er intet mindre enn å gi oss tilgang til den historiske befolkningen i Norge. I første omgang prioriteres perioden fra folketellinga 1801 fram til folketellinga 1910 som er den siste åpne folketellinga (i år blir folketellinga i 1920 tilgjengelig).

Historisk befolkningsregister er utviklet av Norsk Regnesentral og bygger på kildene i Digitalarkivet, som begge driftes av Arkivverket. Befolkningsregisteret vil være viktig for kultur, lokalhistorie og slektsforskning, og ikke minst skal det legge grunnlag for forskning innen historie, samfunnsfag, medisin osv.

Å legge inn opplysninger fra folketellinger, kirkebøker osv. er første trinn. Så kommer utfordringen med å knytte sammen informasjon om samme person og familie fra de ulike kildene. Der er det lett å kople feil. Her kan slektsgranskere og lokalhistorikere gi viktige bidrag, fordi de «kjenner» personene.

Har du jobbet med slektsgransking og lokalhistorie, så har du ting å bidra med.
Bli med på dugnaden og sørg for at de koblingene du kjenner til, blir korrekte!

Gå til Historisk befolkningsregisters hovedside.
En presentasjon av prosjektet finner du her.

Noen eksempler

Jeg har sjøl kopla en del personopplysninger i «Strandens annex» i Leksvik, og tenkte at disse personene og miljøene visste jeg litt om. Men koplingene i registeret har gitt meg langt større innsikt i flyttestrømmer på 1800-tallet og fram til folketellinga i 1910.

Her er noen eksempler på koplinger for noen enkeltpersoner nevnt i Årbok for Fosen:

Marine Voksvær, Frøya, informant om Guru Kunna.

Olaf Hafsmo, Snillfjord, løytnant under nøytralitetsvakt i 1940.

Trygve Ræder, Rissa, oksekjører.

Jonas Nilsen, Hemne, reindriftssame og storjeger.

Hans Tørrisen Skjærvø, Osen, englandsbåtsegler.

Innholdsliste år for år,  fra Årsskrift 1947  til Årbok 2020

Ved Eilert Bjørkvik og Johan G Foss

NB: Årbøker ble ikke gitt ut i åra 1950–1964

Ved å tegne medlemskap i Fosen historielag får du årboka tilsendt hvert år. Medlemskontingenten er 300 kroner året. Ring 948 71 232, send sms, eller send e-post til eilerbj@online.no (Eilert Bjørkvik).

Søk i 59 årbøker – fra Årsskrift 1947 til Årbok 2020

Lista er tilrettelagt av Eilert Bjørkvik og Johan G Foss