Bønder og husmenn under Storfosna setegård

Gårdene

Storfosna var en adelig setegård med et 30-talls underliggende gårder på Innhitra, Agdenes og Ørlandet på 1600–1700-tallet. Leilendingene på de nærmestliggende gårdene hadde pliktarbeid på Storfosna, de andre måtte betale «arbeidspenger» for å slippe.


Kartet viser underliggende gårder og gårdparter. De gårdene som utgjorde det opprinnelige godset (fra 1574), er markert med mørkere farge: Storfosna, Garten, Kråkvåg, Leksa og Værnes. To av de opprinnelige gårdene, Moldtua og Terningen, var allerede gått ut av godset i 1661. Kart ved Johan G Foss.

Husmannsplassene

Fra omkring 1800 ble de underliggende gårdene solgt unna, dels fordi økonomien på godset var anstrengt, dels fordi arbeidskraft kunne skaffes til veie på en enklere måte, gjennom å sette ned husmenn på Storfosna. Fredrik Nannestad var den godseieren som satsa stort på husmenn. Han satt med godset fra 1794 til han måtte gå fra gården i 1828. Han bygde også hus på mange av plassene, for å friste folk til å flytte dit. Da Nannestad gikk fra gården, var det nærmere 30 husmannsplasser på Storfosna.


Kartgrunnlag: Eivind Bremnes, Terje Sørensen, Bernt Jørgen Stranden. Noen få plasser har det ikke vært mulig å lokalisere.

Husmannsplassene

(Her kommer mer.)