Fosen historielag hadde en velly
kka historiedag på Storfosna 29. september, med 60 frammøtte i skolen (grendahuset). Temaet var de gamle husmannsplassene på øya. Mange av dem var anlagt av godseier Fredrik Nannestad i tida 1794–1828. Hensikten var å skaffe arbeidskraft til godset. Tidligere var det leilendingene på de mange gårdene som lå under godset, som skaffa arbeidskraft. Men nå måtte gårdene selges unna for å frigjøre kapital.
Gårdene
Storfosna var en adelig setegård med et 30-talls underliggende gårder på Innhitra, Agdenes og Ørlandet på 1600–1700-tallet. Leilendingene på de nærmestliggende gårdene hadde pliktarbeid på Storfosna, de andre måtte betale «arbeidspenger» for å slippe.
Kartet viser underliggende gårder og gårdparter. De gårdene som utgjorde det opprinnelige godset (fra 1574), er markert med mørkere farge: Storfosna, Garten, Kråkvåg, Leksa og Værnes. To av de opprinnelige gårdene, Moldtua og Terningen, var allerede gått ut av godset i 1661. Kart ved Johan G Foss.
Husmannsplassene
Fra omkring 1800 ble de underliggende gårdene solgt unna, dels fordi økonomien på godset var anstrengt, dels fordi arbeidskraft kunne skaffes til veie på en enklere måte, gjennom å sette ned husmenn på Storfosna. Fredrik Nannestad var den godseieren som satsa stort på husmenn. Han satt med godset fra 1794 til han måtte gå fra gården i 1828. Han bygde også hus på mange av plassene, for å friste folk til å flytte dit. Da Nannestad gikk fra gården, var det nærmere 30 husmannsplasser på Storfosna.
Kartgrunnlag: Eivind Bremnes, Terje Sørensen, Bernt Jørgen Stranden. Noen få plasser har det ikke vært mulig å lokalisere.
Husmannsplassene
(Her kommer mer.)