Flere av de frammøtte gav uttrykk for at dette var et svært trivelig og givende årsmøte.
– Det gode oppmøtet de siste åra viser at vi har interesserte medlemmer, og at vi treffer godt med innholdet på årsmøtene, sa lederen, Johan G Foss, ved åpningen av møtet. Han framhevet at årsmøtet i Fosen historielag er det eneste foum der historieinteresserte fra hele det gamle Fosen (Nordfosen, Sørfosen og Øyene) kan møtes.
– Det forplikter oss til å gi møtene et godt innhold.
John Ola Selbekk og Johan G Foss gir orienteringer. Ved styrebordet Eilert Bjørkvik og Helge Bueng. Foto: Bernt Jørgen Stranden.
Den praktiske sida av årsmøtet var tilrettelagt av John Ola Selbekk, nestleder i Fosen historielag, i samarbeid med medlemmer i Agdenes historielag. Arrangementet gikk knirkefritt.
John Ola Selbekk gav også en bilde-presentasjon av tidligere Agdenes kommune, der han som lensvikbygg og tidligere rådmann var godt kjent. Han viste også et gammelt Dagsrevy-innslag fra Lensvika, laget av en ung reporter Bjørn Nilsen.
Selve årsmøtet ble ledet av Eilert Bjørkvik, veteran og krumtapp i Fosen historielag.
Lederen, Johan G Foss, gav uttrykk for at lager nå har et meget velfungerende styre, og at mange interessante ting er på gang.
De siste årsmøtene i Fosen historielag har vært godt besøkt. På årets møte møtte 48 medlemmer. Foto: Bernt Jørgen Stranden.
Laksevorper og laksefiske i Agdenes
Etter sjølve årsmøtet holdt Astrid Marit Bjørkvik et foredrag om laksevorper og laksefiske i Agdenes. Hun viste kart over de 56 laksevorpene som hadde vært der, 40 utom Agdeneset og 16 innom. Trondheimsfjorden var en av de største laksefjordene i landet, med hele 25 lakseproduserende elver, og det var store mengder laks som gikk inn fjorden på forsommeren. Denne laksestrømmen forsynte fosningene seg av med laksevorpene sine.
Postkort fra 1911 med et usedvanlig godt og informativt bilde av laksevorpa på Stavøya i Agdenes. Bildet er tatt mot sørvest. Det er enden av ståarnota vi ser her. Nota hadde botn og var som en notpose med åpning (til venstre) der laksen kunne gå inn. Det skulle helst være skjellsand på botnen, slik at laksen var lett å se for den som stod og holdt utkikk oppe ved vorphuset. Når laksen kom inn over nota, stengte utkikksmannen nota og snurpa notposen sammen ved hjelp av liner fra vorphuset. Vanligvis ble det tatt én laks om gangen, men i løpet av en dag kunne det bli mange lakser. – Vorpa på Stavøya var den vorpa i Agdenes som var lengst i drift, helt fram til ca 2001. Ole Olsen var den siste som drev vorpa. Etter den tid ble det fiska med kilnot på vorpeplassen noen år. Kilnota hadde den fordelen at en slapp å sitte å passe på den. Bilde og opplysninger fra Ann Olsen, Agdenes.
Gammel folkekunst i Fosen
Johan G Foss holdt så et foredrag om gammel folkekunst i Fosen («folkekunst» her avgrenset til treskjæring og rosemaling/dekorasjonsmaling).
Treskjæring er en eldgammel dekorasjonsform, men den ser ut til å ha hatt en blomstring i hundreåret mellom 1780 og 1880. Malinga kom litt seinere, i Fosen hadde den egentlige rosemalinga sin blomstring i tiåra omkring 1850 (1830–1870).
Denne folkekunsten, både treskurd og dekormaling, stod sterkt i Hemne, men tydelig svakere i det øvrige Fosen. Foss kunne likevel vise bilder av en rekke flotte arbeider, bl.a. en praktfullt skåret navnkavl fra Ørlandet. Han kunne også vise eksempler på masseproduksert folkekunst i Fosen.
Årstall-sida av en navnekavl fra 1874, trolig skåret av Kasper Opphaug på Ørlandet. Slike kavler ble brukt som eiermerker på sildgarn. Mange fiskere var flinke med kniven og skar fine navnekavler. Denne er et prakteksemplar, skåret med leikende formsans og stor presisjon. Fra samlinga på Uthaugsgården, Ørland. Foto: Johan G Foss.
Rosemalt laup av en type som ble «masseprodusert» i Fosen. Lauper var mye brukt til bæring og oppbevaring; det var datidens allround bæreveske, som det var etterspørsel etter og marked for. De masseproduserte laupene ble malt med friske farger (som nå er mye avbleika og nedslitt). Dekoren er raskt påført, men av ei sikker og rutinert hand; det viser seg særlig i bladverket, i mindre grad i de gulrotliknende knoppene og de runde, oppsprukne granateplene – en fremmed frukt som ingen hadde sett og ingen visste hvordan så ut, men som det var knytta positive forestillinger til, og som det var tradisjon for å male på denne måten. Disse laupene var neppe bestillingsvare, i og med at de ikke har eiernavn og årstall. De er sikkert laga mens rosemaling var topp mote, i tiåra omkring 1850. Produksjonsstedet kan peke i retning Hemne og kanskje særlig Snillfjord. Frøya bygdemuseum, FR-16. Foto: Johan G Foss.
Et sangsterkt årsmøte
Årsmøtet i Fosen historielag er en sangsterk og sangglad forsamling, og middagen ble avsluttet med et knippe gode nasjonale sanger, kommentert og etter evne akkompagnert på gitar av Johan G Foss.
