Historisk befolkningsregister inviterer til dugnad!

En inngang til Norges befolkning i tidligere tid

Av Per Ole Sollie

 

Historisk befolkningsregister er et prosjekt for registrering og sammenkopling av personopplysninger fra forskjellige kilder. Målet er intet mindre enn å gi oss tilgang til den historiske befolkningen i Norge. I første omgang prioriteres perioden fra folketellinga 1801 fram til folketellinga 1910 som er den siste åpne folketellinga (i år blir folketellinga i 1920 tilgjengelig).

Historisk befolkningsregister er utviklet av Norsk Regnesentral og bygger på kildene i Digitalarkivet, som begge driftes av Arkivverket. Befolkningsregisteret vil være viktig for kultur, lokalhistorie og slektsforskning, og ikke minst skal det legge grunnlag for forskning innen historie, samfunnsfag, medisin osv.

Å legge inn opplysninger fra folketellinger, kirkebøker osv. er første trinn. Så kommer utfordringen med å knytte sammen informasjon om samme person og familie fra de ulike kildene. Der er det lett å kople feil. Her kan slektsgranskere og lokalhistorikere gi viktige bidrag, fordi de «kjenner» personene.

Har du jobbet med slektsgransking og lokalhistorie, så har du ting å bidra med.
Bli med på dugnaden og sørg for at de koblingene du kjenner til, blir korrekte!

Gå til Historisk befolkningsregisters hovedside.
En presentasjon av prosjektet finner du her.

Noen eksempler

Jeg har sjøl kopla en del personopplysninger i «Strandens annex» i Leksvik, og tenkte at disse personene og miljøene visste jeg litt om. Men koplingene i registeret har gitt meg langt større innsikt i flyttestrømmer på 1800-tallet og fram til folketellinga i 1910.

Her er noen eksempler på koplinger for noen enkeltpersoner nevnt i Årbok for Fosen:

Marine Voksvær, Frøya, informant om Guru Kunna.

Olaf Hafsmo, Snillfjord, løytnant under nøytralitetsvakt i 1940.

Trygve Ræder, Rissa, oksekjører.

Jonas Nilsen, Hemne, reindriftssame og storjeger.

Hans Tørrisen Skjærvø, Osen, englandsbåtsegler.