Holmar og skjer med husdyrnamn – kva låg i namna?

Dei som gav namn til holmar, skjær, båer og fluer langs kysten, var fiskarbønder, og husdyra på garden er rikt representert i namnematerialet. Låg det noe spesielt innhald i desse namna? Per Hovda har ei oversikt over bruk og tydingar i Norske fiskeméd (1961):

 

Hesten – holme/skjer som liknar ein hestesal.

Brunen –  grunne/flu nemnt etter brottet (fargen på det?).

Faksen, Faksbåen – båar nemnt etter korleis brottet ter seg.

Oksen – kvasse grunnar som ligg farleg til i leia.

Leikua – skjer/holmar som var viktige sjømerke.

Kalven – skjer/holme som ligg attmed ei større øy.

Galten, Grisen, Purka – skjer, steinar og grunnar som ligg farleg til i leia, eller som i skapnad kan minne om ein gris.

Geita – skjer, båe eller fall med skarpe formasjonar, eller der brottet «mekrar».

Bukken – skjer/båe som ligg meins til i leia, eller holme/skjer kvasse formasjonar.

Hunden  – oftast om skjer som ligg som ein vakthund utanfor hamner og vågar [men markerer også farlege stader].

Gåsa – flu som har fått namn etter lyden av brottet.

Høna – flu/stein med namn etter lyden av brottet, eller etter plassering saman med fleire mindre steinar.

Kjuklingane – vanlegvis samling av mindre steinar nær ein litt større: Høna.

 

Namn som Oksen, Galten, Bukken og Hunden gav varselsignal til dei sjøfarande om å passe seg.

 

Johan G Foss