Av John Ola Selbekk
Ingdalen er ei grend beliggende sørøst i nå gamle Agdenes kommune, og har om lag 115 innbyggere. Ingdalen var en del av Stadsbygd kommune inntil 1964, men ble da slått sammen med Lensvik kommune og deler av Agdenes kommune til den gang nye Agdenes kommune.
Forsamlingshuset der årsmøtet skal holdes, ligger ved Ingdalselva, med fossen like ovenfor. Foto John Ola Selbekk.
Elva og fossen har en sentral plass i Ingdalens historie. Industriell aktivitet i området kan spores flere hundre år tilbake i tid. Det startet med sagbruksvirksomhet først på 1600-tallet. Senere i samme århundre skal det ha vært et møllested ved fossen. Mølledrift kom for alvor i gang fra midten av 1800-tallet og varte helt til nyere tid. Også fiskebein ble malt til mjøl. Videre var et vadmelsstamperi i drift en periode, Nedre Indahl Stampemølle. Så, i 1928, kom elektrisiteten til grenda. Ingdal kraftverk ble bygget ved fossen, og elektrisitet erstattet etter hvert vanndrift av sagbruk og møller, og ikke minst, – lysnettet ble bygget ut til å omfatte hele grenda.
Kraftstasjonen ved Ingdalsfossen som leverte strøm til grenda fra 1928.
Selv om Ingdalens store og frodige skoger var en kjent og attraktiv ressurs allerede i vikingetida, var det først på 16-hundretallet, når saga ble tatt i bruk til foredling av tømmer, at skogsvirke ble en viktig handelsvare. Ressurssterke byborgere kom inn som eiere og skummet fløten av skogsrikdommen.
Wilhelm A. Thams overtok, gjennom en leiekontrakt, det lille industriområdet ved Ingdalsfossen i 1860. Etter 6–7 års vellykket drift flyttet Thams til Orkanger og bygde opp Strandheim Brug. Driften av anleggene i og ved Ingdalselva ble etter hvert tilbakeført til de lokale eierne. Thams hadde fremdeles uthogstkontrakter, og tømmeret ble fløtet ut i fjorden og til Orkanger for foredling til trevirke for bruk i Thams sin satsing på husproduksjon. Det kan med en viss rett hevdes at Thamsdynastiets vugge står i Ingdalen.
Ingdalselva er et vassdrag på 12 kilometer, men var i utgangspunktet lakseførende kun et par hundre meter opp til fossen. Etter mange års arbeid med undersøkelser, fanging og utsetting av fisk, ble det i 2007 åpnet laksetrapp i Ingdalsfossen. Dette åpnet for at elva kunne bli en ny og spennende smålakselv.
For øvrig har fiske etter laks vært en svært viktig attåtnæring i Indalen. Flere laksevorper var i drift. Den første kilnota (enkeltnot) ble tatt i bruk omkring 1870, dobbeltnøter ble mer og mer vanlig etter siste verdenskrig. Vorpefiske, som krever vakttjeneste, ble etter hvert faset ut.
Området ved Ingdalsfossen har tilrettelagte kulturminner fra en svunnen tid med småindustri. I de senere år er fossen blitt en spennende kulturarena. Kibnebfestivalens «Fossajazz», med landskjente musikere, har samlet opptil 1.200 tilhørere. Den gamle kraftstasjonen har blitt brukt som utstillingssted for billedkunst.
Fra Fossajazz i 2012. Litt til venstre for midten i bildet skimtes laksetrappa.
Ingdalen hadde både rutebåtanløp, skole og lokalbutikk, men har forlengst mistet alt dette. Men grendas storstue, kirka, står støtt, sentralt plassert i bygda, godt synlig for kjørende langs fylkesvei 710. Ingdalen har hatt egen gravplass siden 1895, og etter lang planlegging og stor storstilt innsats ble kirka innviet og tatt i bruk i 1960. Imidlertid manglet kirka et orgel, men endelig, i 2006, kunne orgelmusikk fylle kirkerommet. Et gammelt pipeorgel fra orgelbanken på Austrått (Ørlandet) var tilgjengelig. Etter restaurering og installering var orgelet klar til bruk.
Skogsdrifttradisjonen lever videre i Ingdalen, om enn i mindre målestokk enn tidligere. Ved utløpet av elva, på et lite industriområde ved sjøkanten, er det helårlig sagbruksvirksomhet med foredling av tømmer. Også et av de gamle sagbrukene står her, og er fremdeles i bruk.